KNM «Ula» (P 66)

KNM «Ula» (P 66) var én av tre norske ubåtene som utgjorde «The Norwegian Section» i 9th Submarine Flotilla under 2. verdenskrig. Denne flåten bestod i tillegg til de norske av ubåter med britiske, nederlandske, polske og franske mannskaper.

KNM «Ula» (P 66) var én av tre norske ubåtene som utgjorde «The Norwegian Section» i 9th Submarine Flotilla under 2. verdenskrig. Denne flåten bestod i tillegg til de norske av ubåter med britiske, nederlandske, polske og franske mannskaper. «Ula» gjorde seg sterkt bemerket fordi den var den allierte ubåten som senket flest fiendtlige skip i Europa. Den hadde blant de fleste krigspatruljer av alle allierte ubåter i Europa og var også den som overlevde flest synkeminer i ett angrep (114 stk). Dette er noe av bakgrunnen for navnevalget for den nyeste, norske ubåt-klassen, Ula-klassen.

De tre første båtene av britisk V-klasse (norsk U-klasse) fikk navnene «Uredd», «Ula» og «Utsira» og hadde base i Dundee. De var bygd ved Vickers Armstrong i Barrow-in-Furness fra høsten 1941. Den første, «Uredd» (P 41), ble sjøsatt 24. august 1941 og overlevert 27. september, utstyrt med radar og asdic. «Uredd» gikk på en mine og sank i norsk farvann i 1943.

U-klassen var de første norske ubåtene som igjen fikk navn og ikke bare nummer etter at landets første ubåt, «Kobben» (A-1), var blitt «navnløs» og gitt betegnelsen A1.

«Ula» ble døpt av kong Haakon VII og heiste kommandoen med løytnant Reidar Michael Sars som skipssjef 28. mars 1943. Fartøyet fikk navn etter hjemstedet til losen Ulabrand og fikk tillatelse av HM Kong Haakon VII til å benytte det norske riksvåpen som våpenskjold.

«Ula» gjennomførte en rekke tokt i Atlanterhavet, Kanalen, Nordsjøen, Skagerrak og ble også brukt til å landsette mannskaper og utstyr for å styrke motstandskampen i Norge. Den 5. september 1943 ble for eksempel tre mann og tre tonn utstyr, hvorav 10 radiosendere, et aggregat og 900 kilo drivstoff landsatt i Kvalvika i Mefjorden på Nord-Senja.

«Ula» gjennomførte 14 vellykkede angrep før krigen var slutt. «The Norwegian Section» i «9th Submarine Flotilla» høstet mange lovord fra overordnede instanser. Følgende telegrammer fra kommanderende admiral for den britiske hjemme-flåten og fra Flag Officer (Submarine) Admiral C.B. Barry er eksempler på dette:

«It is with the greatest pleasure that I draw your attention to the particulary distinguished and successfull part the Royal Norwegian Submarine «Ula» has played».

Mye på grunn av Ula sin suksess, ble norske mannskaper tildelt nok en undervannsbåt av V-Klassen. Dette var den britiske HMS «Variance», som under norsk kommando fikk navnet «Utsira» (S301). Utsira hadde noe større maskin og lengre rekkevidde enn «Ula». Sjef på Utsira var løytnant Valvatne som gjennomførte flere vellykkede patruljer.

«Uredd», «Ula» og «Utsira» gjennomførte tilsammen 25 patruljer i løpet av krigen, og senket blant annet en ubåt, ett eskortefartøy og syv handelsfartøy. Skipssjefene på «Utsira» og «Ula» (løytnant Sars og løytnant Valvatne) skulle få mye å si for utformingen av det norske ubåtvåpenet i tiden etter krigen.^[1]

Etter krigen ble U-klassen utvidet med «Utstein», «Utvær» og «Uthaug». I 1946 ble prefikset KNM tilføyd alle fartøysnavn i den norske marinen. De fem ubåtene opererte frem til 1960-tallet. «Ula» gjennomgikk en større modernisering og ombygging i begynnelsen av 1950-tallet og var i tjeneste frem til august 1964, da den ble utrangert.